Alt for mange menn i Norge utøver fysisk vold mot kvinner. Nesten alle de andre er tause om det som skjer.

Hvitt-Bånd-kampanjen er et forsøk på å bryte denne tausheten.

Mange menn bruker slag,spark og annen fysisk vold som en måte å forsøke å løse konflikter. Kvinnene lever i kontinuerlig frykt for disse mennene. Dette må vi gjøre noe med.

Hvitt Bånd-kampanjen har de siste to årene brukt den årlige farsdagen til å rette søkelyset mot menns vold overfor kvinner. Farsdagen er en dag da fedrene hedres. Vi ønsker stolte, modige og omsorgsfulle fedre og menn, og ikke ektemenn og kjærester som øver vold mot sine nærmeste. Derfor vil vi gjøre farsdagen til noe mer enn en slips- og kakedag. Kampanjen vil ikke løse et av våre mest alvorlige samfunnsproblemer, men den er et bidrag til å gjøre noe med det.

Også du kan være med og bryte tausheten om menns vold mot kvinner.

• Trolig har mer enn 100.000 menn her i landet et alvorlig voldsproblem. (Kilde: psykolog Per Isdal)
  
• Undersøkelser tyder på at så mange som 6.000 kvinner blir vodtatt hvert år. Svært få voldtektsforbrytere blir dømt og fengslet. (Kilde: overlege Lisbeth Bang ved Oslo legevakt)
  
• Om lag 5% av alle barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Flertallet er jenter. (Kilde: overlege Erik Normann ved Aker Sykehus)
  
• 20% av kvinner i arbeidslivet utsettes for seksuell trakassering. Mange av dem må forlate jobben.
  
• Volden skaper svake kvinner og menn. Volden øker dermed følelsen av avmakt, og avmakt skaper mer vold.

Mange menn er også med på å skape et klima der vold mot kvinner blir akseptert. Menn som aldri har vært voldelig overfor kvinner godtar volden gjennom sin taushet.

Resultatet ser de neppe. Hjemmet er nemlig kvinnenes farligste oppholdssted. Hverdagsvolden skjer bak lukkede dører, og de fleste voldsanvendelser - også voldtekter, voldtektsforsøk og drap på kvinner -begås av ektemannen, samboeren eller kjæresten.

Den gode nyheten er at det finnes en hel del menn som reagerer på dette. Menn som bryr seg. I mannskulturen ligger det innebygget en etikk om at en ikke slår de som er fysisk svakere enn seg. For de aller fleste mannfolk er vold mot kvinner og barn uakseptabelt.

Hvitt Bånd-kampanjen startet i Canada for noen år siden. Den direkte årsaken utspant seg 6. desmber 1989. Da ble 14 unge kvinner skutt ned og drept av en kvinnehater ved en høyskole i Montreal. Drapene sjokkerte hele nasjonen og hundretusner av kanadiske menn bestemte seg for å bære et hvitt bånd for å markere en generell avsky mot vold overfor kvinner. Senere har menn i USA, Australia, Tyskland, Norge og flere andre steder adoptert aksjonen. Mannfolk i en rekke land har noen dager om høsten hvert år båret hvite bånd for å fortelle andre hva de mener.

Hvilke menn som er overgripere, hvorfor noen blir overgripere og hva som skal til for å hjelpe dem ut av det, vet vi desverre for lite om. Men vi vet at menn som bruker vold mot kvinner ikke nødvendigvis er onde. Mange menn som slår er isolerte og uten nære venner, og en hel del har psykiske problemer og trenger hjelp. Undersøkelser viser at en god del voldsmenn selv har vært voldsofre. Men det hører ikke til mannskulturen å fortelle om krenkelser. Menn lærer å legge lokk på vonde opplevelser - til det hele koker over og avler ny vold.

Vi vet at voldsmannen ofte ikke selv erkjenner sin voldelige adferd, eller at han bagatelliserer den. Skylden plasserer han utenfor seg selv - det er kvinnen som har provosert det fram, hevder han. Han forstår ikke andres angst, og er ofte en person som ønsker å forandre og kontrollere andre mennesker. En måte å hjelpe er å bevisstgjøre overgriperen hvordan offeret systematisk skades gjennom volden. Man hjelper ingen ved å unnskylde voldsmannen med alkohol eller psykiske problemer.

Vi er klar over at bildet i en samlivssituvasjon med vold ikke alltid er svart/hvitt. Men det er likevel i de aller fleste tilfeller mannen som er voldsutøveren, og det er han som i størst grad kontrollerer situvasjonen.

Norge er i dag et av verdens mest likestilte samfunn. Likevel er vold mot kvinner svært utbredt her i landet. Samfunnet vårt bruker meget beskjedne ressurser på ofrene for mishandlingen og volden, og enda mindre på behandling av voldsmennene. For kvinner finnes det krisesentre en del steder i landet. Det eneste behandlingstilbudet for menn ligger i Oslo. Dette må vi få gjort noe med.

Men framfor alt er det en holdningsendring som må til. Og den må skje i fra hjertet. Menn må vite med seg selv at vold mot kvinner ikke er akseptabelt.

Dette er alle menns ansvar.

1. Bær et hvitt bånd på farsdagen og dagen før. Utstyr deg gjerne med minst tre bånd; ett til yttertøyet, ett til inneklærne og ett eller flere du kan gi til andre menn. Ha gjerne et par eksemplarer av denne brosjyren med deg. Båndene kan du få fra Hvitt Bånd-kampanjen, eller du kan enkelt lage dem selv. Båndene skal bæres av menn.
2. Snakk med andre mannfolk - og ta kontakt med Hvitt Bånd-kampanjen om dere vil ha mer materiell. Lag en lokal aksjon eller arranger et åpent møte. Bruk gjerne media til å fortelle hva dere mener.
3. Oppfordre til at foreningen, klubben eller skolen din tar opp temaet "menns vold mot kvinner". Gjør det gjerne i samarbeid med andre lokale organisasjoner: kvinneforeninger, kriseteam, barnevernet, Norsk Folkehjelp eller lignende.
4. Ta avstand fra nedvurderende holdninger overfor kvinner når du støter på slike.
5. Støtt hjelpetiltak både for kvinner som utsettes for vold og for menn som bruker vold.
6. Vis at menn kan ta ansvar.

Hvorfor tar kampanjen bare opp menns vold mot kvinner?

Kvinner kan også øve vold mot menn, og menn blir altfor ofte utsatt for andre menns voldsadferd. Likevel har vi valgt å konsentrere oss om én ting - menns vold mot kvinner - fordi denne volden har et stort omfang, men skjer i det skjulte og derfor er et ikke-tema både i mediene og blant folk flest.

Er menn skapt voldelige?

Nei. Langt fra alle menn er voldelige, og forskere har funnet hele kulturer der det nesten ikke eksisterer fysisk vold blant menn. Samtidig vet vi at mange menn har lært å la aggresjon og usikkerhet komme til uttrykk gjennom vold. En god del av disse mennene tror at vold mot kvinner, barn og andre menn er en akseptert måte å kontrollere andre personer.

Kan voldsmenn forandres?

Hadde vi ikke ment det, kunne vi like gjerne latt være å sette i gang en Hvitt Bånd-kampanje. Noen adresser til foreninger som kan hjelpe overgripere finner du nedenfor.

Disse kan hjelpe overgripere:

• Alternativ til vold (ATV).
  Landets eneste behandlings- og kompetansesenter for menn med voldsproblemer.
  Korsgata 28 b, 0551 Oslo
  Tlf: 22 38 42 62
  Faks: 22 38 02 37
  E-post: atv-alle@online.no
   
• Krise/Rådgivningstelefonen for menn.
  Vi kan treffes på telefon 22 41 90 16
  Faks: 22 42 42 15
  Postboks 601 Sentrum 0102 Oslo
   
• Institutt for sexologi og terapi.
  Vi treffes på telefon 22 93 30 30.
  Adressen er Sporveisgata 8, 0354 Oslo
  E-post: langfelt@online.no

Aktuell litteratur:

• Kristin Skjørten: Voldsbilder i hverdagen - Pax Forlag (1994)
• Trine Anstorp: Menn i forandring - Tano Forlag (1990)
• Øystein Gullvåg Holter & Helene Aarseth: Menns livssammenheng - Ad Notam Gyldendal (1993)
• Knut Oftung (red.): Menns bilder og bilder av menn - Likestillingsrådet (1994)
• Robert Bly: Mannen - Gyldendal (1990)

Hvitt Bånd-kampanjen samarbeider med Røde Kors, Barne- og Familiedepartementet, Likestillingssenteret, Norsk Folkehjelp og Nettverk for forskning om menn.

Kampanjen
HVITT BÅND
Boks 25 Blindern
0313 Oslo